Begrepene Wi-Fi 2×2 og 4×4 dukket opp etter 2009, med innføringen av den fjerde generasjonen av Wi-Fi-standarder og implementeringen av MIMO (Multiple Input Multiple Output) teknologi. Enkelt sagt bruker MIMO flere antenner for å øke båndbredden. Ved å separere antennene i rommet eller endre signalets polarisering, kan mer data overføres, noe som betydelig øker hastighetene. For eksempel kan Wi-Fi 4 oppnå hastigheter på opptil 600 Mbps ved hjelp av fire antenner, mens Wi-Fi 5 kan nå imponerende 6,77 Gbps med 8 MU-MIMO antenner. Jo flere antenner, jo høyere overføringshastighet og bedre nettverksytelse.
Tolkning av 2×2, 3×3 og 4×4
Her kommer betegnelsene 2×2, 3×3 eller 4×4 inn i bildet. Disse betegnelsene har vært tolket på forskjellige måter, men kan grunnleggende forklares slik:
- Wi-Fi 2×2: «to ganger to» betyr at ruteren støtter 4 antenner.
- Wi-Fi 3×3: en relativt sjelden betegnelse, som vanligvis forklares med at ruteren har 6 antenner: 1+1 (to antenner for 2.4 GHz-standarden) og 2×2 (fire antenner for 5 GHz-båndet).
- Wi-Fi 4×4: ruteren har 8 antenner, en betegnelse som noen ganger brukes i Wi-Fi 5-standarden.
Den generelle regelen er at 1×1 betyr to antenner (en og en annen). Denne betegnelsen har gradvis falt ut av bruk. Årsaken er at hvis en Wi-Fi 5-modul støtter MIMO-teknologi, er det ikke fysisk nødvendig å ha separate fysiske antenner; antennene kan segmenteres eller integreres. For eksempel har en TV eller bærbar PC ikke fem fysiske antenner, men de støtter MIMO-teknologi. Så denne betegnelsen har blitt brukt mer til markedsføringsformål enn for å virkelig avdekke spesifikasjonene til enheten.
Alternativ måte å tolke Wi-Fi-konfigurasjoner som 1×1, 2×2 og 4×4
Det første tallet indikerer antall sendende antenner. Det andre tallet indikerer antall mottakende antenner.
- 1×1-konfigurasjon: I denne kombinasjonen er det to antenner: en for sending og en for mottak. Dette er den grunnleggende konfigurasjonen uten MIMO-teknologi.
- 2×2-konfigurasjon: Her håndterer to antenner sending, og to antenner håndterer mottak, og MIMO-teknologi brukes. I hovedsak er det to sendestier og to mottakstier, noe som effektivt dobler overføringshastigheten sammenlignet med 1×1-konfigurasjonen.
- 4×4-konfigurasjon: Denne avanserte konfigurasjonen har fire antenner for både sending og mottak, noe som ytterligere øker hastigheten sammenlignet med den grunnleggende konfigurasjonen.