Begrepene 2×2 og 4×4 begynte å bli mye brukt etter 2009, etter introduksjonen av Wi-Fi 4 og implementeringen av MIMO-teknologi. MIMO står for Multiple Input Multiple Output («flere innganger, flere utganger») og øker båndbredden ved å bruke flere antenner. Ved å separere antenner i rommet eller endre signalets polarisering kan mer data overføres samtidig, noe som gir en betydelig forbedring av den totale hastigheten. En annen tilnærming er å bruke flere sendere og mottakere. For at disse teknologiene skal fungere effektivt, må de imidlertid støttes både av ruteren og av den tilkoblede enheten, for eksempel en TV eller en smarttelefon.
For eksempel kan Wi-Fi 4 oppnå hastigheter på opptil 600 Mbps ved bruk av fire antenner, mens Wi-Fi 5 kan nå opptil 6,77 Gbps med støtte for 8×8 MU-MIMO. Generelt gjelder det at jo flere antenner og romlige datastrømmer som brukes, desto høyere er den potensielle overføringshastigheten og den samlede nettverksytelsen.
Tolkning av 2×2, 3×3 og 4×4
Slik oppsto betegnelsene 2×2, 3×3 og 4×4. I en periode ble de tolket på ulike måter, men oftest ble de forklart ut fra antall antenner i enheten, siden dette var lettere å forstå.
Wi-Fi 2×2 ble vanligvis forstått som en ruter som støtter fire antenner. Wi-Fi 3×3, en relativt sjelden betegnelse, ble som regel beskrevet som en ruter med seks antenner — vanligvis to for 2,4 GHz-båndet og fire for 5 GHz-båndet. Wi-Fi 4×4 refererte ofte til rutere med åtte antenner, spesielt modeller basert på Wi-Fi 5-standarden.
I markedsføringsforklaringer ble 1×1 beskrevet som to antenner: én for sending og én for mottak. Det finnes imidlertid også en mer teknisk tolkning av disse konfigurasjonene.
Alternativ teknisk tolkning og moderne standarder
En mer presis måte å tolke konfigurasjoner som 1×1, 2×2 og 4×4 på, er å fokusere på datastrømmer i stedet for det fysiske antallet antenner. I denne tolkningen representerer det første tallet antall sendestrømmer, og det andre tallet antall mottaksstrømmer.
En 1×1-konfigurasjon inkluderer én sendevei og én mottaksvei og representerer den grunnleggende oppsettet uten MIMO-teknologi. En 2×2-konfigurasjon bruker to sendeveier og to mottaksveier, noe som under ideelle forhold effektivt kan doble den potensielle overføringshastigheten sammenlignet med 1×1. En 4×4-konfigurasjon inkluderer fire sendeveier og fire mottaksveier, noe som ytterligere øker båndbredden sammenlignet med grunnkonfigurasjonen.
Med introduksjonen av nyere standarder som Wi-Fi 6 og Wi-Fi 7 har disse betegnelsene i stor grad mistet sin relevans. Moderne standarder inkluderer avanserte teknologier for å kombinere og administrere datastrømmer som ikke er strengt knyttet til det synlige antallet antenner eller til individuelle ruteregenskaper. I mange tilfeller har disse betegnelsene blitt brukt mer til markedsføringsformål enn som presise tekniske parametere.
I dag kan rutere ha to, fire eller seks antenner og operere i ett bånd (2,4 GHz), to bånd (2,4 GHz og 5 GHz) eller tre bånd (2,4 GHz, 5 GHz og 6 GHz). Derfor er det bedre å fokusere på detaljerte tekniske spesifikasjoner enn på iøynefallende markedsføringstermer.
