Digital Living Network Alliance (DLNA) er en ideell organisasjon som ble grunnlagt i 2003. Hovedmålet var å utvikle standarder som gjør det enkelt å dele digitale mediefiler mellom enheter i et hjemmenettverk, som TV-er, datamaskiner, smarttelefoner og annet multimediautstyr. Denne teknologien var spesielt relevant på slutten av 2000-tallet og begynnelsen av 2010-tallet, da TV-er begynte å få nettverksporter som muliggjorde direkte tilkobling til lokale nettverk. Som et resultat kunne TV-er integreres i hjemmedatanettverk, noe som gjorde det mulig å se videoer uten direkte HDMI-tilkobling.
Hvordan DLNA fungerer
DLNA fungerer innenfor et lokalt nettverk, der alle enheter må ha IP-adresser som tilhører samme subnett (for eksempel 192.168.1.10 og 192.168.1.20). DLNA er i bunn og grunn en samling protokoller designet for å muliggjøre sømløs kommunikasjon mellom kompatible enheter i et nettverk.
For å bruke DLNA kreves en server – vanligvis en datamaskin eller NAS (Network Attached Storage) som kjører spesialisert programvare. Serveren skanner det lokale nettverket etter DLNA-aktiverte enheter. Når slike enheter blir oppdaget, opprettes et delt mediemiljø, ofte tilgjengelig gjennom funksjoner som “Media Sharing” eller “DLNA Server”.
Denne løsningen gjør det mulig for brukere å se videoer, bilder og andre mediefiler som er lagret på en datamaskin eller NAS direkte på TV-skjermen. Tilkoblingen etableres via IP-adresser: serveren leser mediefilene og streamer dem over nettverket, mens TV-en tilbyr et grensesnitt for å bla gjennom og velge ønsket innhold.
DLNAs oppgang og nedgang
DLNA ble utbredt med fremveksten av smart-TV-er rundt 2010, og gjorde lokal mediedeling mye enklere. Før DLNA måtte brukere vanligvis kopiere videoer til USB-minnepinner eller koble datamaskiner til TV-er via HDMI-kabler. DLNA fjernet disse ulempene ved å muliggjøre medieavspilling over det lokale nettverket.
Situasjonen begynte imidlertid å endre seg etter 2016 med den raske veksten av streamingtjenester. Når smart-TV-applikasjoner ga tilgang til enorme biblioteker med onlineinnhold, begynte behovet for lokalt lagret media – og dermed DLNA – å avta.
Nedgangen i DLNAs popularitet ble ytterligere akselerert av teknologier som Google Chromecast og Apple AirPlay. Disse løsningene lar brukere streame innhold til TV-en med ett klikk, uten behov for å konfigurere mediaserverprogramvare. Som et resultat mistet DLNA gradvis relevans til fordel for mer brukervennlige streamingteknologier.
Ifølge DLNA Alliance har mer enn 4 milliarder enheter blitt DLNA-sertifisert. Det er imidlertid uklart hvor mange av disse som fortsatt er i aktiv bruk, og hvor mange som er utdaterte eller kassert.
Over tid begynte produsenter å slutte å sertifisere produktene sine for DLNA:
- Samsung stoppet sertifisering for TV-er i 2015 og for mobile enheter i 2016.
- LG avsluttet DLNA-sertifisering for TV-er i 2016, selv om DLNA-kompatible modeller fortsatt ble produsert en stund.
- Sony avsluttet sertifisering i 2017.
- Panasonic fulgte etter i 2019.
Konklusjon: DLNA – en gang en pålitelig og mye brukt løsning for mediedeling – har blitt stadig mer utdatert ettersom moderne streamingteknologier har tatt over. Likevel inkluderer noen produsenter fortsatt DLNA-funksjonalitet i enhetene sine, selv om det i dag sjelden markedsføres på grunn av begrenset bruk.
Kategorier av DLNA-kompatible enheter
| Kategori | Beskrivelse |
|---|---|
| Home Network Devices (HND) | Nettverkslagringsenheter, lyd- og videospillere, TV-er, musikkstasjoner, skrivere |
| Digital Media Servers (DMS) | Enheter som lagrer og deler digitalt innhold |
| Digital Media Players (DMP) | Enheter designet for å spille av digitalt innhold |
| Digital Media Controllers (DMC) | Enheter som kontrollerer avspilling og deling av digital media |
| Digital Media Renderers (DMR) | Enheter som viser og spiller av mediefiler |
| Mobile Devices (MHD) | Mobiltelefoner, bærbare spillere, håndholdte datamaskiner, foto-/videokameraer |
| Mobile Digital Media Servers (M-DMS) | Enheter som fungerer som mobile medieservere |
| Mobile Digital Media Players (M-DMP) | Enheter designet for å spille av digitalt innhold på farten |
| Mobile Digital Media Downloaders (M-DMD) | Enheter som muliggjør nedlasting av digitalt innhold |
| Mobile Digital Media Uploaders (M-DMU) | Enheter som tillater opplasting av digitalt innhold |
| Mobile Digital Media Controllers (M-DMC) | Enheter som kontrollerer avspilling av digital media |
| Home Interoperability Devices (HID) | Enheter som støtter ekstra kommunikasjonsstandarder og konverterer dataformater for å sikre kompatibilitet på tvers av teknologier |
