Hva DLNA (Digital Living Network Alliance) er i enheter

Digital Living Network Alliance (DLNA) er en ideell organisasjon som utvikler retningslinjer for interoperabilitet for deling av digitale mediefiler mellom enheter på et hjemmenettverk. Grunnlagt i 2003, er DLNAs primære mål å legge til rette for sømløs kommunikasjon og innholdsdeling mellom ulike elektroniske enheter, inkludert TV-er, datamaskiner, smarttelefoner og andre multimedieenheter.

Hvordan bruker jeg DLNA?

DLNA opererer innenfor et lokalt nettverk, og krever enheter med IP-adresser fra samme basseng, vanligvis innenfor et lokalt subnett, for eksempel 192.168.1.10 og 192.168.1.20. Den fungerer som et sett med protokoller som letter informasjonsoverføring mellom kompatible enheter.

DLNA-kompatible enheter faller inn i tre forskjellige kategorier:

1. Hjemmenettverksenheter (HND): Denne kategorien omfatter et mangfold av produkter designet for hjemmebruk, inkludert nettverkslagring, lyd- og videospillere, TV-er, musikksentre og skrivere. HND-er er videre klassifisert basert på deres støttede funksjoner:
   1. Digitale medieservere (DMS): Enheter som er i stand til å lagre og dele digitalt medieinnhold.
   1. Digitale mediespillere (DMP): Enheter designet for å spille av digitalt medieinnhold.
   1. Digital Media Controllers (DMC): Enheter som kontrollerer avspilling og deling av digitale medier.
   1. Digital Media Renderers (DMR): Enheter som gjengir og viser digitalt medieinnhold.
2. Mobile Handheld Devices (MHD): Denne kategorien omfatter bærbare enheter, som mobiltelefoner, bærbare spillere, håndholdte datamaskiner og foto-/videokameraer, som er i stand til å overføre og motta informasjon fra medielagring. Funksjonelle klasser innen MHD inkluderer:
   1. Mobile Digital Media Servers (M-DMS): Enheter som fungerer som mobile digitale medieservere.
   1. Mobile Digital Media Players (M-DMP): Enheter designet for å spille av digitalt medieinnhold mens du er på farten.
   1. Mobile Digital Media Downloaders (M-DMD): Enheter som letter nedlasting av digitalt medieinnhold.
   1. Mobile Digital Media Uploaders (M-DMU): Enheter som tillater opplasting av digitalt medieinnhold.
   1. Mobile Digital Media Controllers (M-DMC): Enheter som kontrollerer digital medieavspilling.
3. Home Interoperability Devices (HID): Denne kategorien omfatter utstyr som støtter ytterligere kommunikasjonsstandarder og konverterer dataformater. HID-enheter spiller en avgjørende rolle for å sikre kompatibilitet på tvers av ulike teknologier i et hjemmenettverk, og bidrar til sømløs datautveksling.

DLNA-teknologi forenkler mediedeling i et lokalt nettverk gjennom en utpekt server, vanligvis en datamaskin som kjører et spesialisert program. Serveren skanner det lokale nettverket for å oppdage enheter utstyrt med DLNA-aktiverte applikasjoner. Et enhetlig nettverk opprettes når en kompatibel enhet svarer på serverens henvendelse.
For å få tilgang til og se filer fra serveren på en annen enhet, for eksempel en TV, kan brukere aktivere funksjoner som «Mediedeling» eller «DLNA-server.» Dette muliggjør sømløs visning av videoer lagret på det lokale nettverket direkte på TV-skjermen. DLNA muliggjør en enkel prosess for å dele og nyte medieinnhold på tvers av sammenkoblede enheter innenfor samme nettverk.

Utviklingen og formørkelsen av DLNA: en overgangsperiode innen hjemmeunderholdning

I en epoke som ble innledet av fremkomsten av smarte TV-er rundt 2010, ble DLNA-teknologi utbredt, og revolusjonerte hvordan folk får tilgang til og deler medieinnhold. Tradisjonelt var folk avhengige av å spille inn videoer til flash-stasjoner eller koble datamaskiner til TV-er via HDMI for avspilling. Innkomsten av DLNA i smart-TVer eliminerte disse ulempene, og tilbyr en sømløs løsning for deling av media på tvers av lokale nettverk, spesielt fra datamaskin til TV.

Dette endret seg imidlertid i 2016 med inntoget av strømmetjenester. Bekvemmeligheten med å få tilgang til et enormt innholdsbibliotek på nettet gjennom apper på smart-TV-er har overskygget behovet for lokal medielagring og DLNA-funksjonalitet. Hvorfor laste ned en film eller kjøpe en fysisk disk når strømming blir rimeligere?

Fremkomsten av teknologier som Googles Chromecast og Apples AirPlay akselererte ytterligere nedgangen til DLNA. Brukere kunne umiddelbart streame innhold fra enhetene sine til TV-ene sine med et enkelt klikk, noe som gjør det unødvendig å installere medieserverprogrammer. DLNA-æraen, som en gang slo broen innen hjemmeunderholdning, bleknet gradvis etter hvert som bekvemmeligheten og umiddelbarheten til livestreaming tok over.

Hva er DLNA-kompatibilitets-TV

DLNA-alliansen hevder at mer enn 4 milliarder enheter har oppnådd DLNA-sertifisering, noe som gjenspeiler det kumulative produksjonsvolumet til sertifiserte enheter. Nåværende status for disse enhetene er imidlertid ennå ikke fastslått, da det er uklart hvor mange som fortsatt er i aktiv tjeneste og hvor mange som har nådd slutten av levetiden og ligger i skap eller på søppelfyllinger.
Analyser av enhetsprodusenter avslørte en trend mot å avvikle DLNA-sertifisering :

1. Samsung:
   1. TV-er stoppet DLNA-sertifiseringen i 2015.
   1. Mobile enheter fulgte etter i 2016.
   1. Andre Samsung-enheter stoppet DLNA-sertifiseringen, hovedsakelig i 2013. Samsung gikk over til mer moderne protokoller, noe som gjorde DLNA-støtte foreldet i deres nåværende TV-er og smarttelefoner.
2. LG: Selv om LG avbrøt DLNA-sertifiseringen for TV-er i 2016, fortsatte DLNA-aktiverte TV-er å bli utgitt en stund.
3. Sony: Sonys sertifisering for TV-er ble avsluttet i 2017.
4. Panasonic: DLNA-sertifisering for Panasonic TV-er ble avsluttet i 2019.

Retrospektiv analyse viser at DLNA-teknologi, en gang en robust løsning, mister sin relevans over tid.