Kunstig intelligens (AI) i moderne TV-er og smarttelefoner har blitt en integrert del av markedsføringen, men dens faktiske evner er ofte sterkt overdrevet. I realiteten inneholder disse enhetene ikke fullverdig AI. «Intelligensen» i de fleste funksjonene ligger i bruken av algoritmer utviklet av produsentene og serverkapasitet for å forbedre brukeropplevelsen. La oss se nærmere på hva dette begrepet egentlig betyr.
Smarttelefoner
AI i moderne smarttelefoner brukes til følgende oppgaver:
- Fotografering: Dette inkluderer forbedring av bildekvalitet, sanntidsbehandling av bilder og justering av kamerainnstillinger basert på lysforhold. Dette er ikke «magisk AI», men innebygde programmer for bildebehandling. I sjeldne tilfeller, når mer datakraft er nødvendig, sendes bildene til selskapets servere for behandling og returneres deretter til brukeren.
- Talestyring: Siri, Google Assistant og lignende hjelpere hjelper til med oppgaver, informasjonssøk og kontroll av enheten. I dette tilfellet fungerer telefonen kun som et grensesnitt for å koble til AI-systemer som kjører på serveren.
- Ytelsesoptimalisering: AI analyserer hvilke apper du bruker mest, og fordeler ressurser for å forbedre ytelsen og spare batteri. Denne funksjonen har eksistert i flere år og er i bunn og grunn et enkelt program som tilpasser seg brukerens vaner.
- Sikkerhet: Ansiktsgjenkjenning og fingeravtrykksgjenkjenning omtales ofte som AI, men er i virkeligheten basert på standard algoritmer for gjenkjenning, ikke ekte kunstig intelligens.
- Personalisering: Anbefalinger for innhold og apper basert på analyse av brukerens adferd. Dette forbedrer brukeropplevelsen, men er ikke et tegn på selvstendig intelligens.
TV-er
AI i TV-er er kanskje det tydeligste eksempelet på markedsføringsstrategier. Produsentene hevder å ha AI-prosessorer, men i realiteten er dette stort sett algoritmer som utfører spesifikke oppgaver.
- Bildeforbedring: Justering av lysstyrke, kontrast og fargebalanse samt tilpasning til rombelysning. Dette er ikke et resultat av AI, men forhåndsdefinerte maler.
- Lydbehandling: Optimalisering av lyd for en bedre lytteopplevelse, for eksempel ved å forsterke dialog eller tilpasse seg akustikken i rommet. Dette krever heller ikke AI, men lydbehandlingsalgoritmer.
- Innholdsanbefalinger: Analyse av seerpreferanser og forslag til nye filmer eller kanaler. Igjen er dette et resultat av algoritmer, ikke et intelligent system som kan lære av seg selv.
- Talekontroll: Innebygde talestyringsassistenter som Google Assistant, Amazon Alexa og andre, lar deg kontrollere TV-en og tilkoblede enheter. TV-en bruker imidlertid ikke AI for å ta beslutninger; den utfører bare kommandoer.
Hva er sant, og hva er markedsføring?
- Sannhet: AI eksisterer, men i de fleste tilfeller er dens rolle begrenset til å forbedre funksjonaliteten og brukerinteraksjonen. Maskinlæringsalgoritmer i TV-er og smarttelefoner kan ikke kalles ekte AI, da de ikke «lærer» enheten, men bruker forhåndsdefinerte maler for å justere innstillinger.
- Markedsføring: Noen selskaper kaller til og med enkle algoritmer for «AI» for å skape inntrykk av innovasjon og skille seg ut i markedet. Ekte AI refererer til systemer som kan lære og ta beslutninger basert på data, men de fleste enheter i dag bruker bare forhåndsinnstilte algoritmer, og deres evner er ikke så imponerende som markedsførerne ønsker å få oss til å tro.
Dermed er AI i moderne enheter ikke et mirakel, men snarere avansert teknologi som forenkler samhandlingen med enhetene og forbedrer brukeropplevelsen. Å betrakte AI som noe revolusjonerende eller «magisk» er imidlertid mer en markedsføringsstrategi enn en realitet.
