Et hjemmekinosystem og en lydplanke er begge utviklet for å forbedre lydopplevelsen når man ser på film og TV-programmer, men de bruker forskjellige løsninger.
Et tradisjonelt hjemmekinosystem består vanligvis av en AV-mottaker eller forsterker og flere høyttalere. Avhengig av konfigurasjonen kan systemet omfatte fronthøyttalere, en senterhøyttaler, surroundhøyttalere og en subwoofer. Tidligere alt-i-ett-hjemmekinosystemer kunne også ha en innebygd DVD- eller Blu-ray-spiller.
En lydplanke er et kompakt lydsystem som kombinerer flere høyttalere og lydbehandling i én enhet. Moderne lydplanker kan kobles til en TV og andre enheter via HDMI, optisk lyd, Bluetooth eller Wi-Fi. Enkelte modeller støtter også Dolby Atmos, DTS:X, trådløs subwoofer og ekstra bakhøyttalere.
Den viktigste forskjellen mellom systemene ligger derfor i utformingen. Et tradisjonelt hjemmekinosystem bruker flere separate høyttalere som plasseres rundt i rommet, mens en lydplanke samler det meste av lydutstyret i én enhet og er utformet for å ta betydelig mindre plass.
Utviklingen av strømmetjenester og store TV-er har også endret rollen til begge teknologiene. Fysiske mediespillere har blitt mindre viktige, mens TV-er, strømmeenheter, AV-mottakere og lydplanker i økende grad har blitt sentrale deler av moderne underholdningssystemer.
1960–1990
På 1960- og 1970-tallet ble stereoanlegg stadig mer populære. To-kanals stereo gjorde det mulig å høre lyd fra venstre og høyre side, noe som ga et bredere og mer realistisk lydbilde enn én enkelt høyttaler kunne gi.
En viktig milepæl i utviklingen av surroundlyd var introduksjonen av Dolby Surround, etterfulgt av Dolby Pro Logic. Disse teknologiene gjorde det mulig for kompatible lydsystemer å gjengi surroundlydeffekter ved hjelp av ekstra lydkanaler og høyttalere.
I denne perioden var hjemmekinosystemer imidlertid fortsatt først og fremst et produkt for lydentusiaster. Utstyret var ofte dyrt, installasjonen var komplisert, og det var vanskelig å integrere systemene med en vanlig TV.
1990–2000
Introduksjonen av Dolby Digital og DTS gjorde diskret flerkanals digital lyd allment tilgjengelig for hjemmeunderholdning. 5.1-kanals konfigurasjon ble en viktig standard for filmlydspor.
Et typisk 5.1-system besto av en venstre høyttaler, en høyre høyttaler, en senterhøyttaler, to surroundhøyttalere og en subwoofer. Denne konfigurasjonen gjorde det mulig å oppleve retningsbestemte lydeffekter hjemme, på en måte som lignet lyden i en kinosal.
Utviklingen av hjemmekinosystemer ble også drevet av fremveksten av digitale medier som kunne lagre flerkanals lyd. Dette gjorde det mulig å lagre og gjengi surroundlyd av høy kvalitet hjemme og dermed bringe filmopplevelsen hjemme nærmere opplevelsen i en kinosal.
2000–2015
2000-tallet førte til betydelige endringer både innen TV-teknologi og hjemmekinosystemer.
Store flatskjerm-TV-er ble stadig vanligere, samtidig som skjermstørrelsene fortsatte å øke. Som følge av dette begynte det å føles stadig mer som å se film på kino når man så film hjemme.
I samme periode begynte produsentene å utvikle mer kompakte alternativer til tradisjonelle hjemmekinosystemer. Disse produktene bidro til å legge grunnlaget for den raske veksten til moderne lydplanker.
Et eksempel på en tidlig løsning for å skape surroundlydlignende lyd fra en kompakt enhet var Yamahas Digital Sound Projector-teknologi. Produkter som Yamaha YSP-4000 brukte flere små høyttalere og digital signalbehandling for å skape inntrykk av at lyden kom fra forskjellige retninger uten behov for et tradisjonelt system med flere separate høyttalere.
2015–i dag
På midten av 2010-tallet var måten folk så på film og TV-programmer i rask endring.
Strømmetjenester ble stadig mer populære, noe som reduserte betydningen av fysiske medier som DVD og Blu-ray for mange forbrukere. Som følge av dette ble alt-i-ett-hjemmekinosystemer med innebygde platespillere gradvis utdaterte.
Samtidig ble lydplanker stadig mer populære fordi de var mye enklere å installere enn tradisjonelle hjemmekinosystemer. En lydplanke kunne plasseres under TV-en og kobles til med én kabel, mens mer avanserte modeller også kunne kobles sammen med trådløse subwoofere og bakhøyttalere.
Lydplanker ble også betydelig mer avanserte. I stedet for bare å gjengi stereolyd begynte mange modeller å tilby virtuell surroundlyd og støtte for moderne flerkanals lydformater.
Moderne lydplanker er langt mer avanserte enn de enkle TV-høyttalerne de opprinnelig var ment å erstatte. Mange modeller støtter i dag HDMI eARC, Dolby Atmos, DTS:X, Wi-Fi, Bluetooth og trådløse subwoofere. Enkelte systemer kan også utvides med dedikerte bakhøyttalere for å skape en mer komplett surroundlydopplevelse.
Dolby Atmos har også endret måten produsentene utvikler oppslukende lyd på. Tradisjonell surroundlyd er hovedsakelig basert på høyttalere som er plassert rundt lytteren i horisontalplanet, mens Atmos kan skape inntrykk av at lyden kommer ovenfra, også direkte over hodet.
Tradisjonelle hjemmekinosystemer har likevel ikke forsvunnet. Lydentusiaster og brukere som ønsker kraftigere og mer presis surroundlyd, kan fortsatt velge en AV-mottaker med separate høyttalere og en subwoofer. Slike systemer er fortsatt et viktig alternativ for dedikerte hjemmekinooppsett og for brukere som prioriterer lydkvalitet og fleksibilitet fremfor enkelhet og kompakt størrelse.
Hjemmekinosystem eller lydplanke
Valget mellom et hjemmekinosystem og en lydplanke avhenger i stor grad av brukerens behov.
Et tradisjonelt hjemmekinosystem passer bedre for dem som ønsker kraftig og mer presis surroundlyd og har nok plass til å plassere flere høyttalere. Det gir også større fleksibilitet, siden de enkelte komponentene kan oppgraderes separat.
En lydplanke passer bedre for dem som ønsker å forbedre TV-lyden uten å installere et komplett høyttalersystem. Den tar mindre plass, krever færre kabler og er vanligvis enklere å sette opp.
Moderne lydplanker kan også levere overraskende realistisk lyd, spesielt når de kombineres med en trådløs subwoofer og bakhøyttalere. Et riktig konfigurert system med separate høyttalere gir imidlertid fortsatt bedre lokalisering av lydkilder og en mer oppslukende surroundlydopplevelse.
