Digital Living Network Alliance (DLNA) var en standard som gjorde det mulig for kompatible enheter, som TV-er, datamaskiner og nettverkslagringssystemer, å dele multimediefiler og strømme dem over et hjemmenettverk. Denne protokollen ble hovedsakelig brukt til å se filmer eller bilder på TV-skjermen fra en datamaskin. I dette tilfellet fungerte datamaskinen vanligvis som lagringssted for filene, mens TV-en fungerte som visningsenhet.
Datamaskinen fungerte som en Network-Attached Storage-enhet (NAS) – et nettverksbasert lagringssystem som kunne lagre filer og, avhengig av installert programvare, tilby tjenester for deling av bilder, videoer og musikk med andre enheter i nettverket.
Eldre Samsung Smart TV-modeller hadde innebygd DLNA-støtte. Samsung brukte navnet AllShare for mange av sine nettverksbaserte funksjoner for deling av multimedia. Dette gjorde det mulig for kompatible TV-er å finne medieservere på det lokale nettverket og spille av støttede video-, lyd- og bildefiler uten å måtte kopiere dem til en USB-minnepinne. På moderne Samsung-TV-er nevnes ikke AllShare lenger i den tekniske dokumentasjonen. Ifølge brukeranmeldelser fungerer enkelte TV-er med nettverkslagringssystemer, men med visse begrensninger, for eksempel et krav om at mapper på serveren bare skal navngis med latinske bokstaver – tall og symboler som bindestreker, anførselstegn osv. er ikke tillatt.
Slik fungerte DLNA-teknologien på Samsung-TV-er
Et typisk oppsett av et hjemmenettverk kunne se slik ut:
Datamaskin → DLNA-medieserver → Samsung-TV
Datamaskinen lagret mediefilene og kjørte et DLNA-kompatibelt medieserverprogram. Et eksempel var Home Media Server, selv om mange andre programmer også kunne brukes.
Brukeren valgte mapper som inneholdt filmer, musikk eller bilder, og la dem til i serverens bibliotek. Samsung-TV-en kunne deretter finne serveren på det lokale nettverket, bla gjennom de tilgjengelige mappene og spille av kompatible filer.
En Network-Attached Storage-enhet (NAS) kunne også fungere som medieserver. Slike konfigurasjoner ble ofte brukt i bedriftsmiljøer.
TV-en fungerte hovedsakelig som en DLNA-klient, mens datamaskinen eller en annen nettverksenhet leverte medieserveren.
Samsung AllShare og DLNA
Samsung brukte navnet AllShare for sin teknologi for deling av multimediefiler. Dette var et markedsføringsnavn for en teknologi basert på DLNA-protokollen, som gjorde det mulig for kompatible enheter å dele multimedieinnhold via et lokalt nettverk.
Avhengig av TV-modell og programvareversjon kunne AllShare gi tilgang til videoer, bilder og musikk som var lagret på en datamaskin eller andre kompatible enheter.
I TV-ens meny for valg av kilde kunne AllShare vises sammen med tilkoblinger som HDMI. Når AllShare ble valgt, søkte TV-en i det lokale nettverket etter tilgjengelige medieservere.
Hvis DLNA-serveren kjørte på datamaskinen, oppdaget TV-en den og viste de tilgjengelige mappene. Brukeren kunne åpne en mappe, velge en film og starte avspillingen på TV-en.
DLNA i dag
DLNA er ikke lenger den viktigste teknologien for deling av medier mellom enheter. Dette skyldes endringer i hvordan innhold konsumeres. Brukere benytter i økende grad innebygde strømmeapper samt teknologier som AirPlay og Google Cast, som gjør det enklere å strømme innhold fra smarttelefoner og datamaskiner til TV-er. I dag er det få som lagrer filmer eller bilder på datamaskinen. Filmer blir oftere sett på nettbaserte plattformer, mens bilder lagres i skyen. Samsung oppgir ikke lenger DLNA-støtte i de tekniske spesifikasjonene for sine enheter, men hvis du fortsatt trenger tilgang til mediefiler på datamaskinen, kan du bruke medieserveren Jellyfin. Når den er installert på datamaskinen, støtter den ikke bare DLNA, men også Chromecast.
