HDMI-CEC (High-Definition Multimedia Interface – Consumer Electronics Control) er en protokoll som er utviklet for å styre flere enheter som er koblet via HDMI med én enkelt fjernkontroll. Den brukes hovedsakelig til å kontrollere enheter koblet til en TV, som lydplanker (soundbars) og strømmeenheter.
Til tross for sin brukervennlighet er HDMI-CEC en relativt enkel og utdatert teknologi som kun støtter et begrenset antall kommandoer. Mange av disse kommandoene er i dag enten utdaterte eller sjelden brukt. En av de vanligste funksjonene er at alle enheter slås på automatisk når hovedenheten slås på. For eksempel vil lydplanken og strømmeenheten også starte automatisk når TV-en slås på. Under visning kan man bruke TV-fjernkontrollen til å pause, justere volum og spole frem eller tilbake.
Historien til HDMI CEC
Standarden Consumer Electronics Control (CEC) oppstod på 1980-tallet, da videospillere og lydsystemer ble stadig mer vanlige. På den tiden var det vanlig å koble en videospiller til TV-en og bruke et høyttalersystem for bedre lydkvalitet. Oppfinnelsen av SCART-kontakten revolusjonerte dette området ved å samle flere porter som tidligere var nødvendige for å koble sammen TV-er, videospillere og lydutstyr i ett multifunksjonelt grensesnitt. Dette førte også til utviklingen av en kontrollprotokoll som gjorde det mulig å styre flere enheter med én fjernkontroll.
Med overgangen til HDMI-porter ble CEC-protokollen integrert i denne nye digitale standarden, noe som muliggjorde en overgang fra analog til digital kontroll. Siden CEC-støtte ikke var obligatorisk, var implementeringen ulik mellom produsenter. Enkelt sagt støttet ikke alle enheter alle kommandoer; for eksempel støttet mange lydplanker bare av/på og volumkontroll.
Eksempel på bruk av HDMI CEC og støttede kommandoer
HDMI CEC gjør det mulig å styre flere enheter med én fjernkontroll. I praksis kan én enhet sende kommandoer til andre tilkoblede enheter.
For eksempel kan du ha en TV, en strømmeenhet som Roku eller Chromecast koblet til en HDMI-port, og en AV-mottaker eller lydplanke koblet til en annen port merket HDMI ARC (eARC). Når HDMI CEC er aktivert på alle disse enhetene, kan de fungere som ett samlet system. Når én enhet slås på, kan de andre også slås på automatisk. For eksempel kan du be Alexa om å slå på TV-en, og da vil både lydplanken og Chromecast også starte. Deretter kan du styre strømmeenheten og lydplankens volum med TV-fjernkontrollen.
For å bruke HDMI CEC må visse krav være oppfylt. HDMI-kabelen må støtte CEC og inneholde en egen leder for å overføre CEC-signaler. Noen billige HDMI-kabler kan utelate denne lederen for å redusere kostnader. I tillegg må alle enheter støtte HDMI CEC, og funksjonen må være aktivert.
Støttede kommandoer
Selv om HDMI CEC-spesifikasjonen inneholder mange kommandoer, implementerer produsenter vanligvis bare en del av dem. Derfor er kompatibilitet mellom ulike merker ikke alltid garantert.
One Touch Play lar en enhet automatisk bytte TV-en til riktig inngang når avspilling starter. For eksempel kan start av en film på en Fire TV Stick automatisk bytte TV-en til riktig HDMI-inngang.
System Standby håndterer strømtilstander for enheter. Når TV-en slås på, kan lydplanken, AV-mottakeren eller strømmeenheten også slås på, og når TV-en slås av, kan alle enheter settes i standby-modus.
Preset Transfer var designet for å overføre kanalinnstillinger fra én TV til en annen. Denne funksjonen er i dag stort sett utdatert.
One Touch Record gjorde det mulig å ta opp innhold som vises på TV-en til en opptaksenhet. Denne funksjonen brukes nesten ikke i dag på grunn av opphavsrettsbegrensninger.
Timer Programming ble opprinnelig brukt til planlegging av TV-opptak, men kan også brukes til automatisk å slå på enheter på bestemte tider.
System Information lar enheter identifisere hverandre, utveksle konfigurasjonsdata og bestemme adresser i HDMI-nettverket.
Deck Control lar én enhet styre avspillingsfunksjoner på en annen enhet, inkludert avspilling, pause, stopp, spoling frem og tilbake. Dette brukes ofte med Blu-ray-spillere.
Tuner Control lar én enhet styre tuneren til en annen enhet, for eksempel ved å bytte kanaler på en kabel- eller satellittmottaker med TV-fjernkontrollen.
OSD Display lar menyen til en tilkoblet enhet vises på TV-skjermen.
Remote Control Pass Through videresender fjernkontrollkommandoer mellom enheter i HDMI CEC-systemet.
OSD Device Name Pass Through sender navnet på den tilkoblede enheten slik at det kan vises på TV-en.
Audio Control gjør det mulig å justere volumet på en lydplanke, AV-mottaker eller forsterker ved hjelp av fjernkontrollen til en annen kompatibel enhet.
Den faktiske implementeringen av HDMI CEC varierer betydelig mellom produsenter. I praksis støtter de fleste enheter bare de mest brukte funksjonene som automatisk av/på, inngangsbytte og volumkontroll. Derfor gir ulike merker ofte bare delvis kompatibilitet.
HDMI CEC og produsentenes merkenavn
HDMI CEC ble introdusert i 2007, en tid da TV-produsenter hadde få nye teknologier å markedsføre. For å gjøre funksjonen mer attraktiv, ga mange selskaper den egne merkenavn, slik at det virket som om det var en eksklusiv teknologi.
For eksempel kalte Samsung HDMI CEC for Anynet+, mens Sony brukte navnet BRAVIA Sync. Andre produsenter fulgte samme strategi.
Noen av de mest kjente merkenavnene for HDMI CEC er:
- Samsung — Anynet+
- Sony — BRAVIA Sync
- LG — SimpLink
- Panasonic — VIERA Link
- Toshiba — Regza Link
- Sharp — Aquos Link
- Philips — EasyLink
- Pioneer — Kuro Link
- Hitachi — HDMI CEC
- Mitsubishi — NetCommand for HDMI
- Onkyo — RIHD (Remote Interactive over HDMI)
Selv om disse navnene kan gi inntrykk av at hver produsent har utviklet sin egen teknologi, er dette ikke tilfelle. De ulike navnene er først og fremst en markedsføringsstrategi basert på samme HDMI CEC-standard.
