Etter at TCL overtok produksjonen av LED-paneler fra de koreanske selskapene, begynte selskapet å investere aktivt i utviklingen av ulike skjermteknologier. En av disse er DLG (Dual Line Gate), som ble introdusert i 2022 og tatt i bred bruk i TV-er fra og med 2025–2026.
Ifølge markedsføringsmaterialet gjør denne teknologien det mulig å doble oppdateringsfrekvensen nøyaktig – fra 60 Hz til 120 Hz på 60 Hz-skjermer og fra 120 Hz til 240 Hz på 120 Hz-skjermer. I praksis er imidlertid denne påstanden ganske omstridt og krever en nærmere forklaring.
Hvordan DLG fungerer
Teknologien fungerer ved å redusere bildeoppløsningen. Hvis en TV har 4K-oppløsning (UHD), er denne 3840 × 2160 piksler. DLG-prinsippet er basert på dobling av linjer, der én linje hoppes over og den forrige linjen gjentas. Med andre ord reduseres antallet piksler som brukes til å danne bildet, både horisontalt og vertikalt.
Som et resultat viser TV-en ikke lenger bildet i ekte 4K-oppløsning når DLG-modus er aktivert. Oppløsningen reduseres til 1920 × 1080 piksler, og TV-en går i praksis over til Full HD-modus. Med andre ord dannes bildet ved hjelp av bare en fjerdedel av pikslene som er tilgjengelige på et 4K-panel.
Hovedformålet med denne teknologien er å redusere mengden data som behandles av skjermsystemet. Siden T-Con-kortet (Timing Controller) er ansvarlig for behandling og overføring av bildedata til panelet, reduserer den lavere oppløsningen belastningen på dette kortet betydelig.
I praksis reduserer TV-en bildekvaliteten med omtrent en faktor på fire sammenlignet med den opprinnelige 4K-oppløsningen, siden det brukes langt færre piksler til å danne bildet.
DLG og økt oppdateringsfrekvens
I dette tilfellet økes ikke oppdateringsfrekvensen på selve skjermpanelet. I stedet gjør DLG det mulig for TV-en å motta og behandle et videosignal med høyere oppdateringsfrekvens ved å redusere mengden data som overføres fra prosessoren til T-Con-kortet via HDMI-grensesnittet.
TV-prosessorer har en maksimal støttet oppdateringsfrekvens som avhenger av den valgte oppløsningen. For eksempel kan en prosessor støtte opptil 165 Hz ved UHD-oppløsning, mens den ved Full HD kan arbeide med opptil 240 Hz. Dette betyr at skjermsystemet ikke kan behandle et ekte UHD-signal med 240 Hz.
La oss se på et eksempel. Anta at en spillkonsoll er konfigurert til å sende ut et signal på 3840 × 2160 piksler ved 240 Hz. Hvis TV-en ikke støtter dette formatet, vil brukeren enten se en svart skjerm eller få en melding om at TV-en ikke kan motta videosignalet.
Hvis TV-en derimot støtter DLG og funksjonen er aktivert, genererer prosessoren en modifisert videostrøm til T-Con-kortet. Under denne prosessen hoppes enkelte bildelinjer over, for eksempel alle partallslinjer, mens de gjenværende linjene dupliseres for å fylle hele skjermflaten. På denne måten konverterer prosessoren UHD-signalet til Full HD ved hjelp av en forenklet metode uten å utføre tradisjonell nedskalering (downscaling).
Enkelt sagt trenger prosessoren å utføre langt færre beregninger, mens T-Con-kortet mottar og behandler en betydelig mindre mengde bildedata. Denne reduserte datastrømmen vises deretter over hele UHD-panelets overflate.
Fra brukerens perspektiv, spesielt ved gaming, er DLG et kompromiss. Bildet mister noe detaljnivå fordi det ikke lenger vises i ekte 4K-oppløsning, men den høyere oppdateringsfrekvensen gir jevnere bevegelser og kan forbedre spillopplevelsen.
