Moderne OLED-skjermer er vanligvis utviklet for å gi flere titusen timers drift. Den faktiske levetiden kan imidlertid variere betydelig avhengig av flere faktorer, blant annet lysstyrke, bruksmønster og driftstemperatur.
Lysstyrken har direkte innvirkning på panelets levetid. Jo høyere lysstyrken på skjermen er, desto raskere brytes de organiske materialene i pikslene gradvis ned. Brukstiden har også betydning: En TV som er i drift 10 timer om dagen, vil naturligvis få mindre slitasje enn en TV som brukes 18–20 timer om dagen. Jo mer intensivt et OLED-panel brukes, desto raskere kan egenskapene forringes.
Temperaturen er en annen viktig faktor. OLED-materialer er følsomme for høy varme, som kan fremskynde nedbrytningen. Derfor bør OLED-TV-er ikke monteres i dårlig ventilerte nisjer i veggen eller på andre steder der varmen ikke kan ledes bort på riktig måte.
Under normale bruksforhold kan en moderne OLED-TV eller -skjerm fungere i mange år uten en merkbar reduksjon i bildekvaliteten. Over tid mister imidlertid de organiske pikslene gradvis effektivitet, noe som kan føre til en gradvis reduksjon i maksimal lysstyrke og andre skjermegenskaper.
Et av de mest kjente problemene med OLED-teknologien er innbrenning. Dette kan oppstå når de samme statiske elementene, for eksempel en TV-kanallogo, et spillgrensesnitt, en oppgavelinje eller annen fast grafikk, blir stående på samme sted på skjermen over lengre tid. I slike tilfeller kan de berørte pikslene eldes raskere enn pikslene rundt, slik at et permanent bilde blir værende på skjermen.
Moderne OLED-skjermer har ulike teknologier som er utviklet for å redusere risikoen for innbrenning og kompensere for aldring av pikslene. Dette omfatter automatisk lysstyrkekontroll, pikselforskyvning, oppdateringssykluser for skjermen og algoritmer for pikselkompensasjon.
En av de viktigste faktorene som påvirker OLED-levetiden, er imidlertid den kontinuerlige utviklingen av selve skjermmaterialene. Nyere generasjoner av OLED-paneler bruker forbedrede organiske materialer og produksjonsteknologier, noe som gir betydelig bedre holdbarhet, høyere lysstyrke og større motstand mot bildelagring og innbrenning enn tidligere generasjoner.
OLED-skjermens levetid gjennom årene
Erfaring viser at den gjennomsnittlige levetiden til en moderne OLED-TV er omtrent 7–10 år. For første generasjon OLED-TV-er som ble lansert i 2015–2017, var levetiden noe kortere, og problemer kunne begynne å oppstå allerede etter 3–4 år. Levetiden til en skjerm vil være noe kortere dersom den brukes intensivt.
| Levetid | Tilstanden til OLED-skjermen |
|---|---|
| 1–2 år | Praktisk talt ingen merkbar degradering |
| 3–4 år | Mindre degradering, vanligvis ikke merkbar |
| 5–6 år | En liten reduksjon i maksimal lysstyrke kan forekomme |
| 7–8 år | Pikseldegradering blir mer sannsynlig |
| 9–10 år | Redusert lysstyrke og jevnhet kan bli merkbar |
| 11–12 år | Betydelig degradering kan forekomme ved intensiv bruk |
| 13–15 år | Skjermen kan fortsatt fungere, men bildekvaliteten kan være merkbart redusert |
| 15+ år | Levetiden avhenger i stor grad av bruksforholdene og panelets tilstand |
Hvordan OLED-produsenter har forlenget skjermenes levetid
OLED-produsenter har funnet flere måter å forlenge levetiden til skjermene sine på. Teknologiene som brukes, varierer avhengig av produsenten.
En viktig utvikling kom fra LG med OLED evo-panelene. Disse panelene bruker et lag med mikroskopiske linser som leder mer av lyset som produseres inne i skjermen, mot seeren. Dette gjør det mulig å øke lysstyrken uten en tilsvarende økning i strømforbruket.
Nye OLED-materialer har også spilt en viktig rolle. Moderne organiske materialer er mer stabile og kan produsere lys mye lenger før ytelsen begynner å avta.
De første generasjonene av OLED-skjermer hadde et stort problem med blå underpiksler. De ble betydelig raskere degradert enn de røde og grønne underpikslene, noe som etter hvert kunne føre til at skjermen fikk et rødlig eller gulaktig fargeskjær.
Dette problemet er i stor grad løst i moderne OLED-skjermer. Forbedringer i OLED-materialer og paneldesign har gjort nyere generasjoner mye mer motstandsdyktige mot degradering og har økt levetiden betydelig.
